Asiareiser - billige flybilletter og hoteller i Asia
Mat

Her er de mest 10 vanvittige og eksotiske matrettene i ASIA

Å se Asia under ett blir som å se på Europa og USA som ett land. Selv om vår mattradisjon er nøye korrumpert av Amerikansk påvirkning, er fortsatt geitost og hodesylte på menyen hos de fleste av oss.  Hamburgerkjedene er i høyeste grad etablert i de fleste asiatiske land også, men hvis du inntar ferie-lunsjen på McDonalds i Battambang …da har du allerede der gått glipp av Kambodsja.

Her er de mest 10 vanvittige og eksotiske matrettene i ASIA 20. mars 2019Kommenter dette innlegget
Del dette:

Noen forsiktighetsregler

Mange fremstiller det som om rennarompe skulle være obligatorisk på ferie. Det er ikke de rare kjøttrettene du blir dårlig av, og det er i alle fall ikke fisken. Det er vår rake- og grave-laks som er potensielle bakteriebomber. Ingen blir dårlig av fersk fisk fra havet. De fleste kjente bakterier er for lengst borte etter tilberedning i wok eller på grill. En sunn skepsis til hygienen på frisk frukt og grønt derimot er bra, selv om jeg ville vært mer betenkt på Kanariøyene.

En grei regel er å se til at mat du serveres er tilberedt til deg. Lavpris buffétilbud kan lukte godt og se fristende ut, men mat som har stått lunken i timevis er ikke helt kompatibel med våre nordiske mager.


Tusenårsegget; Særere og mer fermentert blir det ikke.

Ser det godt ut, spis det

Mange er redd for å få i seg mat de ikke vet hva er. Husk at mat handler mer om kultur og moralske grenser enn hva som virke er bra eller ikke bra å få i seg. At noen skulle gå løs på en hval og spise den opp, fortoner seg like uforståelig for innlandsasiater som fritert gresshoppe eller grillet smågnager synes for oss.

En annen bekymring er krydder. For det første dreper sterke krydder uheldige bakterier i mage og fordøyelsen vår. Når det er sagt er problemet nesten motsatt. Asiater er klar over at disse blekhvite tilreisende ikke har like tøff gane, så de vil uten å si et ord tilberede maten slik de tror du vil like den. Det er vel og bra, men skal du oppleve ekte og autentisk mat må du nesten be om local spice.

Skulle systemet ditt være helt ute å kjøre, får du forsøke å be om “American fried rice” (uttales fli~ lie´ på thai og vietnamesisk) som er woket ris med egg, litt grønt og skinke. Ganske unisont, stabiliserende og mildt på smak. I india vil de ikke begripe hva du snakker om, men som sagt; Asia er stort.

Når det er sagt, er det ufattelig mye funky de har på menyen innover:

Tarantell – Kambodsja

Under Røde Khmer-regimet var det matmangel, og innbyggeren i Skuon-regionen begynte å spise det som fantes. I likhet med våre tradisjonsretter ble også denne nødmaten en del av Kambodjas kjøkken. Tarantell spises raskt fritert på meget høy varme, slik at det myke kjøttet i hodet og kroppen beholder fuktigheten. Det hvite kjøttet har struktur som kylling, men har et lite hint av vår hvitfisk i smaksbildet. Serveres oftest med en chili- og olje-basert dip og grønsaker.


Tarantellen er fritert så varmt at hårene på kroppen blir sprø. Som regel servers den som forrett med to eller tre individer på tallerkenen.

Balut – Filipinene

Balut er noe så enkelt som hardkokt egg. Eneste forskjellen fra den norske 12-pakken er at disse er som regel skrelt før servering og …befruktet. Dette betyr at der du normalt vil finne en eggeplomme, finner du i stedet et 15 dager gammelt og delvis utviklet foster av enten and, reptil eller kylling. Filippinene ser på retten som et afrodisium og spiser dem som en snacks, servert med eddik og tabasco …til øl.


Balut er mest populært på Filipinene, men vanlig også i Japan og i Korea. Flere asiatiske restauranter i New York har også retten på menyen.

 

Fordrukken reke – Kina

Det kan høres ut som en kreativ menybeskrivelse fra et av hovedstadens hippe gourmetbarer, for å beskrive reker dampet i vin. Men den gang ei; Fordrukken reke er faktisk kraftig beruset og høyst levende, der den før servering fortvilet svømmer i halvørska rundt i et basseng med sterk sprit. Alkoholen sakker rekens bevegelse, slik at den kan strippes for skall og forsvinne ned i halsen din uten for store protester.  Har du spist sushi med rå søtreke forstår du smaken, men spritdunsten er påfallende.


Kineserne tar sashimi et godt stykke videre, men ikke stort mindre moralsk forkastelig enn Islendernes hakarl med svartadaudir (fermentert hai med hjemmebrent) …bare i den helt andre eden av livsløpet.

 

Tunfiskøyne –Japan

Japan står for mange av de særeste asiatiske tradisjonsrettene. Med mindre du har problem med å se maten din i øya, bør du forsøke tunfiskøyne. De serveres som regel rå eller dampet …og sannsynligvis parvis. Øynene serveres som regel med hvitløk eller en krydret soyasaus. Det kommer mest an på smak og behag …eller kanskje øyet som ser. Husk at skikk og bruk i Japan ikke er som her hjemme.


Tunfisk er en stor og velsmakende fisk …også rå. Hodekjøttet er viden kjent som noe av det beste på fisken, mens øynene blir sett på som en tillært delikatesse for de få.

 

Hvit maureggsuppe – Thailand

Når man går gjennom gatene i både Thailand, Kambodsja og Vietnam, vil man ofte se stekte insekter stablet sirlig og høyt, klar til å bli slukt på linje med potetgull. En av de rareste insektrettene er suppe av hvite hvit maur-egg fra røde ildmaur. Som regel blir det servert som en blanding av egg, maurfoster og babymaur. Når du spiser miksen, vil du merke at eggene pooper i munne og gir en syrlig, nesten sur smak …mer som naturlig og bruspulver. Maurbarna gir tekstur og litt”krønsj”.


Heldigvis stabler man ikke suppe i Thailand – Det ville jo sett bare klinete og grisete ut.

Shirako – Japan

Shirako er enkelt forklart melke …altså fiskesperm. Det spiser man faktisk stekt sammen med rogn flere steder i Norge også. Eneste forskjellen er at i Japan servers melken fortsatt i “originalbeholderen” nydelig dandert sammen med fiskens øvrige genitalier. Som pidestall fungerer en makirull – ris rullet i tørket og presset tang.


Melke med tang og ris – På Færøyene spiser de fåreballe, men fiskegenitalier er ikke like vanlig i Europa.

 

Hachinoko – Japan

De er proppfulle av energi og fulle av proteiner. Bielarver blir som oftest spist i Japan på grunn av dere unike tekstur og høye næringsverdi. Kanskje ikke er så overraskende at dette er sett på som luksuriøs tradisjonsmat, når man vet at gamle keiser Hirohitos favorittrett var fritert veps med ris, servert med et anstrøk sukret teriyaki -type soyasaus.

Vi vegrer oss for å spise selve ungen, men holder oss ikke tilbake for maten deres; Honning.

 

Basashi – Japan

Ekstremvarianten av biff tartar, eller helst det italienske carpaccio, kommer også fra japan. Der spiser man hesten sin rå. Sjansen for at mesterbiffen du får servert på restaurant ellers i verden er hest er stor, men å få gampen servert rå er kanskje litt vel mye for de mest fintfølende. Ikke bare er maten kortreist, den har også sannsynligvis gått distansen selv. Rå hest serveres som regel som sashimi …altså med ris og grønnsaker ved siden av. I motsetning til fisken, serveres denne retten med en slags rømmebasert ranch-dressing.

Skulle du bli dårlig til beins på ferie japan, bruk for all del ikke utrykket “gamp” om deg selv.

 

Tusenårsegg- Kina

Selv om tusenårsegget ikke er i nærheten av tusen år gammelt, så er det dyktig fermentert. Kinesiske kokker graver ned egg fra and, vaktel og kylling i en blanding av leire, aske, salt,risskall og ulesket, etsende kalk …i måneder av gangen. Behandlingen er ment å tilsette plommen smaken fra eggehviten. Hviten mister fargen og blir til slutt helt klar, mens plommen blir sort. Tusenårseggene er den særeste maten du kan få servert i Kina, uten tvil. Retten er regnet som en stor delikatesse.


Er melken i kjøleskapet hjemme gått ut på dato, kan du lage vafler av den …men eggene vil vi anbefale at du kaster HELE. Utrykket “lukter som råttent egg” kom ikke til ved en tilfeldighet.

 

Fuglerede – Kina, India og Indonesia

Svaleredesuppe er den fineste og dyreste delikatessen du kan finne i Østen. Redene er på størrelse med et halvt hønseegg og veier stykkvis opp til 10 gram. Svalene, av arten Salanganer, bygger sine reder med sekret fra nebbet. Med risiko for liv og helse, plukker folk dem frai huletak i India og Indonesia. Sekretet blir til en halvt gjennomsiktig, hvitaktig eller brun, gummikosistens stiv og redeformet gjenstand. Når redene løses opp og kokes i hønsebuljong blir den til en geléaktig masse. Suppen spises med andakt og følelse. Selve redebitene smaker som eggehvite og har ferdig tilberedt en tekstur omtrent som kokt bambusskudd.


Svalerede koster opp mot 100.000,- kroner kiloen, og en tallerken suppe koster mellom 300,- og tusen norske kroner på en bedre restaurant.

 

Del dette:

Del din kommentar