Vietnam fra nord til sør

Dette er et gjesteinnlegg, skrevet av Katharina Wiig fra Katharinasunikereiser.no

Vietnam har så mye å by på at det ikke holder med bare én reise hit!

Reiseruten gir seg nesten selv. Jeg starter i nord og jobber meg sørover. Det viste seg å være et meget godt valg. Mitt vietnamesiske eventyr starter i den tusen år gamle hovedstaden Hanoi. Byen er som en pose med twist – en herlig blanding av alt mulig. Vietnamesisk ynde mikses med fransk sjarme, små smug og brede gater og arkitektoniske perler. Legg så til århundregamle tradisjoner og et folkemylder uten sidestykke, så er beskrivelsen komplett.

En tusen år gammel hovedstad

Hanoi er en fortryllende by. Til tross for all eksosen og forurensingen. En av Asias vakreste storbyer, men fortsatt med landsbypreg. Til tross for alle menneskene føler jeg ikke noe mas og jag. Kanskje fordi det er litt for tidlig om morgenen og kroppen ikke riktig har våknet enda? Jeg er ikke alene, for beboere i alle aldre har strømmet til Hoan Kiem-sjøen for sin daglige tai chi. Det bøyes, tøyes, pushes, pustes, peses og meditereres. Mosjon og gymnastikk har de fått inn med morsmelken.

Så er det bare å begi seg ut på vandring. Den gamle bydelen er koselig, med en litt mer intim atmosfære. Små boder og butikker bugner over av varer; froskelår, dukker, klokker, papirlykter, urtemedisiner og speil.

Litteraturtempelet er verdt et besøk. Tempelet ble grunnlagt i 1070 og seks år senere ble Vietnams skole for konfutsianske studier oppført bak tempelet. Arkitekturen er typisk nok symmetrisk, men samtidig har man klart å uttrykke den konfutsianske gylne middelvei i det avbalanserte forholdet mellom bygninger, trær, hager og lotusdammer.

Ba Dinh-plassen er maktens sentrum. Herfra kontrollerte den franske kolonimakten de indokinesiske erobringene og her stikker kommunistene ut kursen for Vietnams fremtid. For det var nettopp her Ho Chi Minh leste opp uavhengighetserklæringen i 1945 – nasjonens stolteste øyeblikk. I dag hviler Minh i sitt mausoleum, og turen der inne må foregå på rekke og i stillhet.

Jeg forlater Minh og finner vei til Tran Quoc-pagoden, vis historie strekker seg tilbake til 500-tallet. Dermed er dette en av de eldste pagodene i Vietnam.

Kongebyen Hue

Det er på tide å reise sørover og turen gjennom den sentrale delen av landet er stappfull av historie – og kilometer lange strender. Her går hverdagslivet sin vante gang, til tross for at området er blitt en av de mest populære turistdestinasjonene. Dette er også det området som ble hardest rammet under Vietnam- krigen. De tøffeste kampene foregikk her, og store arealer ble sterkt skadet av både bomber og Agent Orange (dioksinholdige avløvingsmiddel som amerikanerne sprøytet ut over skogene).

Sjåføren suser avsted forbi rismarker, hvor vietnameserne trasker rolig med den velkjente trekanthatten og lar oksene trekke plogen. Barna vinker fra veikanten og mopeder passeres.

Sør-Kinahavet slår innover land og kilometer lange strender viser seg frem.

Første stopp er den gamle kongebyen Hue, som i dag hovedsakelig livnærer seg av turisme. Den har ikke mistet sjarm av den grunn. Før 1306 var byen en del av det hinduistiske kongedømmet Champa. Vietnameserne byttet til seg Hue og området nord for Da Nang i bytte mot en vietnamesisk prinsesse. Da kong Gia Long overtok makten i 1802 valgte han Hue som kongeby på grunn av den sentrale beliggenheten. Byen deles i to av Duftenes elv, hvor du finner festningen og kongebyen på venstre side og den nyere franske bydelen til høyre. Spesielt kongebyen og Thien Mu-pagoden er verdt et besøk.

Området rundt Hue har også en rekke andre severdigheter, og flere av disse er tilknyttet kongemakten. For de som ønsker en litt mer aktiv ferie, er dette et utmerket sted å sykle rundt.

De fem elementers fjell

Jeg tar farvel med Hues tidligere konger og setter kursen mot Da Nang. Veien går plutselig nesten rett inn i en klippeside, før den går bratt opp mot Passet med skyer og hav. Hell og lykke kreves for denne kjøreturen tydeligvis. Hårnålssvinger, avkjøringsramper og sving etter sving opp mot toppen er hva strekningen kan by på. Utsikten på toppen (500 meter) er verdt strabasen. Jeg kan speide utover Da Nang-bukten, hvor både franskmenn og amerikanere gikk i land for første gang.

Byen Da Nang representerer det moderne Vietnam og er den rake motsetning av Hue. I dag er dette den viktigste havnebyen i det sentrale Vietnam.

For besøkende er Chammuseet verdt turen. Museet inneholder verdens fineste samling av kunst fra det for lengst forsvunne kongeriket Champa.

Legenden forteller at Marmorfjellene oppsto fra et egg som den guddommelige skilpadden la på stranden. Da egget klekket, delte skallet seg i fem deler. I dag er de kjent som ”De fem elementers fjell” og representerer jord, metall, ild, vann og tre. Vannets fjell er det høyeste, og nesten øverst ligger en enorm grotte. Vandreturen opp er forholdsvis slitsom, og det svettes godt. Siden jeg er en streber etter opplevelser, gir jeg meg ikke her, men forsetter videre oppover. Den siste strekningen må du delvis gå, delvis klatre gjennom smale sjakter før du når toppen av klippen. Belønningen er praktfull utsikt over området.

Skreddernes by

Reisen fortsetter til lille, sjarmerende Hoi An. Noen av landets eldste hus står fortsatt side om side i de gamle gatene, som er nesten fri for motorisert trafikk. Den tidligere fiskerlandsbyen trekker i dag turister i mangfold. Foruten sine herlige bygninger, kanaler og broer, er det mulig å slentre gjennom byen uten å risikere å bli påkjørt. Den gamle bydelen er nemlig fri fra motoriserte kjøretøy, og alt er innen gangavstand. Hoi An også kjent for sine flotte produkter i silke. Hele fremstillingsprosessen kan du oppleve i butikken Trung Luong. Imponerende å se hvordan silkeormene spinner sine tynne tråder og hvilke flotte stoffer dette resulterer i. En tur innom skredderen, som måler, tegner og syr sammen lekre plagg i løpet av dagen, er absolutt å anbefale.

En kaotisk storby som oser av sjarm – og eksos

Ho Chi Minh er en sterk kontrast til de mer fredelige byene i det sentrale Vietnam. Mopeder i så store mengder at du nesten ikke kan tro det, fyller gatene. Eksos og motorstøy fyller nese, hals og ører. Skyskrapere stiger mot himmelen og den lille damen med trekanthatt og bærestativ med to kurver over skulderen passer ikke helt inn mellom dresskledde herrer på vei til jobb. Byen er kaotisk, høylytt og fengende. Ikke så rart, med tanke på at byen er hjemsted til rundt ti millioner mennesker. Ho Chi Minh består av de to sammenvokste byene Saigon og Cho Lon. Saigon er i dag Vietnams mest europeiske bydel og fikk sin form på slutten av 1800-tallet da området kom i franske hender.

Historien tynger ikke like mye i Ho Chi Minh, men den har da noen dramatiske øyeblikk å vise frem. Dette kommer tydelig frem i de 20 årene mellom 1954 og 1975 da Vietnam var delt. Selve krigen kom aldri tett på byen. Et av Vietnams mest besøkte steder er Krigsminnemuseet, med fokus på franske, amerikanske og det sørvietnamesiske regimets krigsforbrytelser. Utenfor er det utstilt fly, helikoptre, artilleri og en fransk giljotin. Inne er det ganske grotesk, og er en sterk advarsel mot krigens grusomheter. Utstillingen består av fostre misdannet av Agent Orange, massakren i My Lai, de umenneskelige tigerburene fra fangeøya Con Dao, tortur og ofrene for bombing med napalm.

Fargerike munker og krigstunneler

Foran meg ruver et bløtkakelignende palass som er verdig Disney. Jeg har ankommet hovedtempelet til den religiøse sekten cao dai. Tempelet er et sammensurium av farger, byggestiler, religioner og vietnamesiske verdensoppfatninger. Blant sektens helgener er Napoleon, Jeanne d’Arc og Winston Churchill. Sekten hevder også at de har vært i spirituell kontakt med Lenin og Shakespeare. Cao Dai- tempelet er i utgangspunktet bygd etter en europeisk kirke, men med asiatiske drager som snor seg oppover søylene. Søylene igjen reiser seg fra stiliserte lotusblomster. Det er også statuer av Buddha, Konfutse, Laozi og skytsånder. Miksen er i bunn og grunn fascinerende, og besøket bør planlegges slik at du får med deg en av de fire seremoniene som avholdes i døgnet. Fargerike munker ankommer seremonien, og det er et flott syn.

I kombinasjon av besøket i tempelet bør du få med deg tunnelene Cu Chi. Hverdagen kan ikke ha vært lett for de som bodde i de underjordiske tunnelene. Motstandsfolkene gravde seg 12 meter ned i den steinete jorden og anla over 200 kilometer tunneler og tilfluktsrom i flere etasjer. Tunnelene her hadde en militær funksjon og området spilte en sentral rolle i krigene mot både franskmennene og amerikanerne.

Området er bygd opp som et utendørsmuseum og gir et godt innblikk i hvordan livet var under krigen. For de som ønsker en autentisk, nesten klaustrofobisk opplevelse, er det fullt mulig å kravle på alle fire gjennom deler av tunnelene. Dryppende av svette og godt støvete, men med en bedre forståelse om hvordan livet under bakken var, kommer jeg ut av tunnelene.

Vietnam er et fantastisk land å reise i, men vær forberedt på at du ikke rekker alt i én reise. Men selv på en kort reise kan du altså få mange gode opplevelser. Ingen grunn til å fortvile selv om du ikke får med deg alt første (eller andre) gang. Det er langt bedre ikke å forhaste seg. Vietnam er et land med mange hemmeligheter og vil ikke dele dem alle med en gang…

Vietnam – nok til mange resier

 

 

God tur 🙂